Fagstoff Lesetid: 5 min. Sist endret

Debatthefte om lærerrollen Utdanningsforbundet og KS

Innhold i artikkel:

Utdanningsforbundet og KS ønsker en dialog ute blant våre medlemmer om hvordan lærere og ledere kan samarbeide om å styrke og støtte lærernes faglige utvikling og lærernes profesjonsfellesskap, og vil samarbeide om å gjøre anbefalingene fra ekspertutvalgets rapport "Om lærerrollen" godt kjent.

Absolutt-5.PNG#asset:221

Ekspertutvalgets rapport om lærerrollen gir et kunnskapsgrunnlag og forslag til hvordan en framtidig lærerrolle, lærerprofesjon og profesjonsfellesskap kan utvikles og styrkes.

To sentrale begreper i rapporten er profesjonalisering innenfra, fra lærerne selv og profesjonalisering ovenfra, fra sentrale og lokale myndigheter.

I debattheftet finnes spørsmål til felles refleksjon om

  • Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del
  • Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra
  • Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og skolebasert kompetanseutvikling
  • Profesjonalisering ovenfra - hvordan styrke, støtte og utvikle profesjonsfellesskapet?

Klikk for å komme til debattheftet og ekspertutvalgets rapport "Om lærerrollen".

Til refleksjon

Du som leder i profesjonsfellesskapet

Skoleledere er en del av profesjonsfellesskapet. De har den samme kunnskapsbasen som lærerne og har en viktig rolle i prosesser som bidrar til profesjonalisering innenfra.  Samtidig er lederne arbeidsgivers representant på arbeidsplassen og kan dermed oppfattes som en som setter krav til lærerrollen utenfra, profesjonalisering ovenfra. Hvordan balanserer man spennet mellom profesjonalisering innenfra og ovenfra?

Skolens samfunnsmandat, lærerplaner og generell del

Lærerrolleutvalget peker på alle aktørene som stiller forventninger til

lærerne, og at disse forventningene til dels er motstridende. Dette gjelder også læreplanverket, som uttrykker selve samfunnsmandatet for skolen og lærernes arbeid. Læreplanens generelle del utdyper formålsparagrafen i opplæringsloven, angir overordnede mål for opplæringen og inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for grunnskolen og videregående opplæring.

Lærerrolleutvalget anbefaler at det bør etableres få, gode og omforente mål for skolesektoren, og understreker profesjonsfellesskapet som arena for refleksjon og utvikling av kunnskap om hva som er god undervisning.

Spørsmål til debatt

  1. Hvordan kan formålsparagrafen og generell del av læreplanen integreres bedre i skolehverdagen?
  2. Kan lærernes samfunnsmandat, læreplanverket, uttrykkes i få, gode og omforente mål for skolesektoren, i så fall hvordan?
  3. Hvordan ivareta det lokaldemokratiske behovet og lærernes profesjonelle handlingsrom i det lokale målarbeidet?
  4. Hvordan legge til rette for at lærerprofesjonen, inklusive skolelederne, får innflytelse i utviklingen av nye læreplaner og i det lokale arbeidet med læreplanene?

Profesjonsfellesskapet og profesjonalisering innenfra

Lærerrollerapporten legger vekt på at profesjonsfellesskap kan spille en viktig rolle for endrings- og utviklingsarbeidet i skolen. Profesjonsfellesskap kan fungere som arenaer for tilbakemeldinger og faglig utvikling der lærere og skoleledere reflekterer over og vurderer det pedagogiske arbeidet. Lærerutdanningene bør aktivt styrke studentenes kompetanse og ferdigheter til å virke i et profesjonsfellesskap. Utvalget skriver at det må arbeides for at slike profesjonsfellesskap styrkes. For skolenes del innebærer dette følgende:

  • Fellestiden i skolen bør i større grad brukes på arbeid som er ment å styrke kvaliteten på lærernes undervisning
  • Styrke teamene på skolen
  • Skoleledelsens rolle som mentor (veileder) for profesjonelle yrkesutøvere som inngår i et profesjonsfellesskap, bør styrkes
  • Det bør legges til rette for flere samarbeidsarenaer på tvers avskoler og kommuner
  • Lærerprofesjonen bør være i dialog med skolens interessenter
  • Lærerne bør ta initiativ til å virke i profesjonsfelleskap på tvers av skoler


Spørsmål til debatt

  1. Hvordan kan aktørene på henholdsvis nasjonalt nivå, kommunalt nivå og skolenivået bidra til at lærere kan danne sterke profesjonsfellesskap?
  2. Hvordan kan lærere og ledere legge til rette for aktive tolknings- fellesskap der utprøving og ny felles forståelse bygges?
  3. Hva slags utdanningsledelse stimulerer og legger til rette for at lærere fungerer godt som fellesskap og ivaretar en profesjonalitet i samvirke med andre lærere og med andre av skolens interessenter?

Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og skolebasert kompetanseutvikling

Lærerrollerapporten legger vekt på at lærernes grunnutdanning ikke må ansees som et sluttpunkt, men som et startpunkt for videre profesjonell utvikling i yrkeslivet. Ekspertgruppa påpeker at lærerne først og fremst utformer sin undervisningspraksis i møtet med elevene. Det betyr at lærernes kjerneoppgaver må utgjøre navet i profesjonsfellesskapet og i profesjonsutviklingen. Profesjonelt skjønn er sentralt for lærernes yrkesutøvelse, og profesjonsutvikling må derfor ta utgangspunkt i nødvendigheten av lærernes profesjonelle handlingsrom.

Ekspertgruppa anbefaler å styrke samarbeidet mellom UH-sektoren, fylkeskommuner og kommuner og skoler om oppfølging av nyutdannede lærere og lærernes kontinuerlige profesjonelle utvikling. Muligheten for å tilby delte stillinger på universitet og høyskole til lærere med mastergrad bør utforskes nærmere. Lærere og forskere bør samarbeide tettere om forsknings- og utviklingsarbeid, og bør i større grad publisere i tidsskrifter rettet mot praksisfeltet.

Ekspertgruppa foreslår også å utforske mulighetene for en sterkere

differensiering av lærerarbeidet, for eksempel gjennom spesialist-ordninger.

Til debatt

  1. Hvordan kan profesjonsutvikling og utviklingsarbeid innrettes slik at det
    styrker lærerens evne til gode skjønnsmessige vurderinger?
  2. Hvordan kan aktørene i utdanningssektoren (sentrale og lokalemyndigheter, lærerorganisasjonene, skoler og lærere) bidra til en kontinuerlig profesjonsutvikling som er tett knyttet opp mot lærernes kjerneoppgaver? •Hvordan få til best mulig oppfølging og veiledning av nyutdannede lærere?
  3. Er det viktig at lærere i større grad bidrar aktivt til forskning og samarbeider tettere med UH-sektoren? Hvordan kan dette gjøres i praksis?
  4. Bør lærerrollen og lærerarbeidet differensieres ytterligere? Hvordan?

Profesjonalisering ovenfra - hvordan styrke, støtte og utvikle profesjonsfellesskapet?

-Statens rolle



-Kommunenes rolle

-Skoleledernes rolle


Utvalget peker på at spørsmålet om sentral styring ikke handler om hvorvidt det skal styres eller ei, men om hvordan det skal styres, og hvordan det kan bygges opp handlingskapasitet og profesjonelt skjønn, både hos den enkelte lærer og i profesjonsfellesskapene.

Med Kunnskapsløftet fikk kommuner og fylkeskommuner og skoleledere nye roller og ansvarsoppgaver. Utvalget peker på at skoleeierskapet, og hvordan det utøves, blir sentralt i diskusjoner om styringsformer og reguleringer av lærerrollen. Utvalget sier at det handler om en evne, på alle nivåer, til å håndtere forventninger om endring, og det pekes på betydningen av gjensidig faglig trygghet mellom partene. Lokale myndigheters bruk av kvalitetsvurderingssystemet må ivareta utviklingsperspektivet.

Utvalget mener at skoleledere i større grad enn det tilfellet er i dag, bør være faglige/pedagogiske ledere og ha et klarere ansvar for å styrke skolens profesjonsfellesskap. Dette innebærer å legge til rette for kollektivt arbeid og diskusjon omkring undervisningen, sørge for at lærere tar det ansvaret som profesjonsfellesskapet bør ha, og være oppdatert på forskning og utdanningspolitikk. Ledelsen må sikre medvirkning og forankre arbeidet blant skolens interessenter. Skoleledernes betydning må derfor vies spesiell oppmerksomhet når man drøfter lærerrollen og lærernes profesjonsfellesskap.

Spørsmål til debatt

  1. Hva mener vi med sentral styring?
  2. Hvordan kan kommunene utøve skoleeierskapet på en måte som styrker, støtter og utvikler profesjonsfellesskapet?
  3. Hvordan kan skoleleder legge til rette for profesjonsfelleskapets innhold og organisering?
  4. Hvilken rolle bør skoleleder ha i skoleutvikling og pedagogiskutviklingsarbeid?
  5. Hvordan kan lederen få tillit som veileder for profesjonelle yrkesutøvere?
  6. Hva vil fremme skoleledernes mulighet til å prioritere ledelse av utviklingsarbeid?

Veikart til utvikling og samarbeid i profesjonsfellesskapet (verktøy)

Del artikkel: