Lesetid: 3 min. Sist endret

Teorigrunnlag - Lent

Sosialkonstruksjonisme og systemisk teori

Hva: Sosialkonstruksjonismen er en retning innenfor vitenskapsteorien som går ut på at det ikke finnes en sannhet med stor S, men at kunnskap utvikles sosialt og at vår virkelighetsforståelse er sosialt konstruert.

Hvorfor: Sosialkonstruksjonismen hjelper oss til å ha et deltakende læringsperspektiv. Utvikling og læring skjer i et felleskap hvor spørsmålene vi stiller og ordene vi bruker, ikke bare bestemmer hvilke svar vi vår, men også hvilken verden vi skaper.

Hvordan Vi jobber med å stille kraftfulle spørsmål som setter oss på sporet av å skape den virkeligheten eller de resultatene vi ønsker. Vi åpner opp for bred involvering og har fokus på dialog fordi at reell endring er mulig når de involverte skaper forståelse og løsninger i felleskap.

Teorieksempler:

Campbell, D. (2000). The socially constructed organization. London; New York: Karnac Books. Gergen, K. J. (2010). Relationel tilblivelse: videre fra individ og samfund. Virum: Dansk Psykologisk Forlag. Senge, P. M. (1999). The fifth discipline: the art and practice of the learning organization. London: Random House Business Books. Tanggaard, P. (2016). Prosesslederboka. Lær å lede gode prosesser og møter. Oslo: Kommuneforlaget.

Positiv psykologi:

Hva: Positiv psykologi er et forskningsfelt som vektlegger og undersøker det som skaper optimal menneskelig funksjonsevne.

Hvorfor: Positiv psykologi hjelper oss til å forstå viktigheten av positive følelser i endring og utviklingsprosesser. Forskning viser at positive følelser gjør oss mer åpne, det gjør det enklere å lære og være kreative og skapende. Det hjelper oss også til å forstå at kunnskap om egne og andres styrker gjør at vi får det bedre og leverer bedre resultater.

Hvordan: Vi jobber med å se etter styrker i den enkelte og team og hvordan vi kan bruke styrkene våre mer aktivt i hverdagen. Lent samarbeider med Strengthscope som er et verdensledende verktøy for kartlegging av styrker.

Teorieksempler: Ciarrochi, J., Atkins, P. W. B., Hayes, L. L., Sahdra, B. K., & Parker, P. (2016). Contextual Positive Psychology: Policy Recommendations for Implementing Positive Psychology into Schools. Frontiers in Psychology, 7. Dweck, C. (2017). Mindset: how you can fulfil your potential ; business, parenting, school, relationships. London: Robinson.

Fredrickson, B. (2014). Love 2.0: creating happiness and health in moments of connection. New York: Plume. Norrish, J. (2015). Positive education: the geelong grammar school journey. New York, NY: Oxford University Press. Seligman, M. E. P. (2011). Flourish: a visionary new understanding of happiness and well-being (1. Free Press hardcover ed). New York, NY: Free Press. Snyder, C. R., Lopez, S. J., & Pedrotti, J. T. (2011). Positive psychology: the scientific and practical explorations of human strengths (2nd ed). Thousand Oaks: SAGE.

White, M. A., Murray, A. S., & Seligman, M. E. P. (2015). Evidence-based approaches in positive education: implementing a strategic framework for well-being in schools.

Aksjonsforskning og Appreciative Inquiry

Hva: Appreciative Inquiry (AI) er en tilnærming til organisasjonsutvikling der man leter etter og tar utgangspunkt i det som fungerer aller best i organisasjonen og lærer av dette for å skape nye suksesser framover.

Hvorfor: Målet er å utløse enkeltindividet og organisasjonens største potensial; å skape begeistring og entusiasme blant medarbeiderne, få til fremragende (lærings) resultater og være med på å skape et godt samfunn å leve i.

Hvordan: I AI undersøker vi hva vi gjør når vi er på vårt beste, hva gjør menneskene eller organisasjonen når vi er på vårt mest vitale, når relasjonene er livgivende, vi har det godt sammen og vi virkelig skaper gode resultater? Først når vi klarer å identifisere det, kan vi gjøre mer av det, og når vi gjør mer av det - blir det større!

Teorieksempler:

Adams, M., Schiller, M., & Cooperrider, D. (2004). With our questions we make our world. I D. Cooperrider & M. Avital (Red.), Advances in appreciative inquiry. Vol. 1: Constructive discourse and human organization. (Bd. 1). London: Elsevier. Bushe, G. R. (2011). Appreciative Inquiry: Theory and Critique. I D. Boje, B. Burnes, & J. Hassard (Red.), The Routledge Companion To Organizational Change (s. 87–103). Oxford: Routledge.

Cooperrider, D. L., Whitney, D., & Stavros, J. M. (2008). Appreciative inquiry handbook: for leaders of change (2. ed). Brunswick, Ohio: Crown Custom.

Hauger, B., Kongsbak, H., & Højland, T. G. (2008). Organisasjoner som begeistrer: appreciative inquiry. Oslo: Kommunforlaget.

Del artikkel: