Metoder og verktøy Lesetid: 12 min. Sist endret

Utvikling av lærende ledere som bygger profesjonelle læringsfellesskap

I denne artikkelen presenterer stiftelsen IMTEC hva de kan bidra med i samarbeid med kommuner som er med på Led Skole.

Om forfatteren

ragnhild.jpg#asset:2127

Ragnhild Skodje er koordinator/ prosjektleder for IMTEC LED SKOLE. Master i ledelse (Master of Management) fra BI og skoleledelse fra UIO. Skrev hovedoppgave om samtaleteknikker, coaching og målrettet veiledning. Allmennlærerutdanning med fordypning i norsk, drama/teater og musikk. Erfaring som lærer i grunnskole og videregående skole, samt som pedagogisk konsulent og rekrutteringskonsulent. Har arbeidet med skoleledelse i 17 år og vært rektor de siste 7 årene. Har erfaring med leder- og organisasjonsutvikling som konsulent. Oppgaver i IMTEC vil være: Rektorutdanning, lederutvikling, teamutvikling og skoleutvikling,  studieturer og konferanser, nasjonal og internasjonal kvalitetsutvikling i utdanningssektoren.


UTVIKLING AV LÆRENDE LEDERE SOM BYGGER PROFESJONELLE LÆRINGSFELLESSKAP ledbilde.jpg#asset:2130

 

STIFTELSEN IMTEC tilbyr å være partner i utvikling av kapasitet i lærende organisasjoner ved å være:

  • FØLGESVENN
  • MENTOR
  • KARTLESER

     

i rammeverket LED SKOLE for utvikling av lederne i skolen.

 

Stiftelsen IMTEC tilbyr å gi støtte og ressurser til kommuner og fylkeskommuner gjennom anbefalte temaer og metoder, evalueringsverktøy, strukturell støtte og et repertoar av pedagogiske verktøy. LED SKOLE er både et arbeidsgiververktøy og et lederutviklingsverktøy. Målet er å utvikle og beholde gode ledere, etablere tydeligere forventninger til lederrollen i skolen og lede med utgangspunkt i en plan som baseres på lokale behov og rammefaktorer og som kan tilpasses andre/tidligere satsninger. Rammeverket skal bidra til økt rolleklarhet, trygghet og gjennomføringskraft på alle nivå, samt gi retningslinjer for hvordan jobbe med eget skoleeierskap. IMTEC kan være din refleksjonspartner, som koordinerer og sørger for en rød tråd i utviklingsarbeid som går over tid, og vi kan bidra som motivator for at skoleeier selv tar større del i rollen som prosessveileder.  Vi har solid erfaring med større utviklingsprogram og kan være behjelpelig med søknad om utviklingsmidler. Vi er opptatt av å skreddersy program som møter den enkelte organisasjons behov. Vi er fleksible og tilpasningsbevisste både i planleggingsfasen og ved behov for kursendringer underveis i prosessen. Veien blir til mens vi går, og vi ønsker å være medspillere som bygger kapasitet og som støtter skoleeier med å være pedagogisk fyrtårn i egen organisasjon.

HVEM ER IMTEC, OG HVA KAN VI TILBY:

IMTEC arbeider med skole-, ledelse og organisasjonsutvikling. Vi støtter oss til forskning og har et omfattende nettverk av forskere og ledelsesteoretikere, blant annet Andy Hargreaves, Louise Stoll, Dennis Shirley, Michael Fullan, Avis Glaze, Karen Seashore Louis og Viviane Robinson. IMTEC er en aktør i ICSEI, ARK og OECD. Vi har tett samarbeid med flere aktører i UH-sektoren og har blant annet ansvaret for ferdighetstrening i den nasjonale styrer- og rektorutdanningen. Vi bidrar som partner i utvikling av kapasitet på oppdrag fra skoler, kommuner og fylkeskommuner, samt at vi arrangerer konferanser og studieturer.

Vårt fokus er metarefleksjon i utviklingsprosesser. I følge arbeidstilsynets analyse av hva som skjer i endringer, er prosessen den faktoren som betyr mest. Vi tror ikke teori alene gjør folk kloke, men at veien til kompetanse er å reflektere over handling og se det i lys av forskning. Vi prøver ut, evaluerer og reflekterer sammen. Vi arbeider systematisk med kunnskapsgrunnlag og kvalitet (hvor er vi?), fremtidsbilder (hvor vil vi?) og utviklingsfasen (hvordan?)  Enkeltindivider reflekterer over egen læring og anvender resultatene av denne tenkningen på sin egen læreprosess. Vi tror at metalæring er den sterkeste effekten i forhold til dypere læring. Vi bruker teori fra forskere til å hjelpe mennesker til å oppnå innsikt og dypere forståelse for hvordan ting henger sammen. Vi vil hjelpe skoleledere og skoleeier til å rigge prosesser, som bidrar til dypere læring på alle plan i organisasjonen.

 

HISTORIKK SIDEN 70-TALLET:

IMTEC startet som et ledertreningsprosjekt i OECD på 1970-tallet ledet av Per Dalin, som da var forskningssjef ved OECDs Centre for Educational Research and Innovation. Dalin etablerte stiftelsen IMTEC i Norge i 1977, og i mer enn 40 år har vi arbeidet som prosessveiledere med internasjonal og nasjonale kvalitetsutvikling i utdanningssektoren. Vi ønsker å bidra til engasjement for utviklingsarbeid, og at organisasjoner ser viktigheten av å jobbe i et profesjonelt læringsfellesskap for å nå sine mål. Michael Fullan har vært IMTEC-venn siden 70-tallet da han samarbeidet med Per Dalin. Vi har fortsatt et tett samarbeid med Fullan og støtter oss mye til hans forskning og til lederutviklingsmiljøet i OPC (Ontario Principals` Council) i Canada.

 

MED IMTEC SOM FØLGESVENN:

I vår fagartikkel/ presentasjonsartikkel velger vi å ta utgangspunkt i forskningen rundt PLF - profesjonelle læringsfellesskap - for å gi eksempel på hvordan IMTEC arbeider med utviklingsarbeid:

  • hvordan vi kobler teori og praksis gjennom å reflektere over handlinger, holdninger, normer og verdier i lys av forskning
  • hvordan vi utvikler metoder, øvelser og oppgaver for å utvikle lederpraksis gjennom å øve og gjøre konkrete erfaringer med ferdighetstrening

 

PLF – ET AV PRINSIPPENE FOR SKOLENS PRAKSIS

Profesjonsfellesskap og skoleutvikling er et av prinsippene for skolens praksis. Skolen skal være et profesjonelt fellesskap der lærere, ledere og andre ansatte reflekterer over felles verdier, og vurderer og videreutvikler sin praksis (Overordnet del: 3.5). Som leder påvirker du organisasjonen gjennom hvordan du praktiserer ditt lederskap. Gjennom å være en lærende leder, som stiller spørsmål og er i utvikling, modellerer du en tilnærming som er grunnleggende for å bygge en læringskultur.  Ved å invitere dine ansatte til å reflektere sammen, bygger du profesjonelle læringsfellesskap. Dette er et utgangspunkt for at organisasjonen implementerer viktige føringer i vår nasjonale læreplan. Overordnet del vektlegger identitet, mangfold, kritisk tenkning, skaperglede, engasjement og utforskertrang i opplæringens verdigrunnlag. Å lære å lære er et prinsipp som skal bidra til at elevene reflekterer over sin egen læring, forstår sine egne læringsprosesser og tilegner seg kunnskap på selvstendig vis. (Overordnet del; 2.4). For at skolen skal lykkes i dette, er det viktige at lærerne modellerer at de er lærende lærere som bygger læringsfellesskap sammen med elevene. For at lærerne skal lykkes med dette, er det viktig at lederne modellerer at de er lærende ledere som bygger læringsfellesskap i skolen som lærende organisasjon. IMTECs rolle er å være partner i utvikling av kapasitet ved å være følgesvenn, mentor og kartleser. Vi er prosessledere som bistår med metoder som kan benyttes i kollektiv kunnskapsutvikling. En lærende leder inviterer til å analysere nåsituasjonen, rette blikket fremover mot ønsket situasjon og sammen med de ansatte vurdere hvilke tiltak som vil fremme utvikling. Ved å dele erfaringer og reflektere sammen over hva som hemmer og hva som fremmer utvikling, bygger vi kapasitet i fellesskap, og vi utvikler et felles språk gjennom dialog og diskusjoner. Relasjonen mellom ansatte utvikles gjennom interaksjon og samhandling, og vi utvikler et klima som kjennetegnes av mestring og tillit.

 

FORSKNING

Profesjonelt lærende fellesskap (heretter kalt PLF) bygger på Professional Capital, Andy Hargreaves og Michael Fullan. Dette er satt ut i praksis av en gruppe ledet av Louise Stoll, Universitet i London. PLF har kapasitet til å fremme og opprettholde læring av alle fagfolk med det kollektive formål å styrke læring og utvikling. PLF er en gruppe mennesker som deler læringsvisjon, som støtter og samarbeider med hverandre i forbedring av praksis. En effektiv PLF-kultur ivaretar og fremmer de samlede pedagogiske ressursene som finnes på den enkelte skole med formål å gi hver enkelt elev et optimalt læringsutbytte.  (Stoll, 2011). Historisk sett er det ikke lenge siden lærere arbeidet i sin egen privatpraktiserende sone bak lukkede dører. Siste årene har samarbeidskulturer blitt mer fremtredende sammen med forståelsen av at et samarbeidende team finner bedre løsninger enn enkeltlærere. Det handler om å arbeide med felles kapasitetsbygging med mål om varig utvikling og sikring av elevenes læring. Et team kan samarbeide om oppgaveløsning, utviklingsarbeid, refleksjons- og erfaringsutveksling.

Internasjonal forskning viser at utviklingen av PLF har betydelig potensiale med tanke på å bygge opp organisasjoners evne til kontinuerlig forbedring. (Vescio, 2008; Elstad m.fl. 2014 i Grønning, M.R., Hunskaar T.S., 2015). Økt faglig kompetanse fører ikke nødvendigvis til forbedring av undervisningspraksis. Ny kunnskap må bearbeides i et læringsfellesskap, og det må forankres i hele organisasjonen. Denne type kunnskapsutvikling oppstår ikke av seg selv, men må være arrangert og ha en stram arkitektur for å virke. (Hargreaves & Fullan, 2012). Et fellesskap hvor teori og praksis virker sammen medvirker til en tydeligere kollektivitet og opplevelse av å høre til profesjonsfellesskapet. Det bidrar til å styrke lærernes faglige og profesjonelle identitet (Ertsås & Irgens, 2012, Hargreaves & Fullen 2012) IMTECs rolle som prosessveileder er å fasilitere prosessene, bistå med faglige input som styrker prosessene, sette i gang undring og refleksjoner og holde tak i metaperspektivet.

  puslespill.jpg#asset:2129

     

PRAKSISEKSEMPEL PLF:

Når vi arbeider med PLF, starter vi gjerne med å presentere forskningen som ligger til grunn, sett opp mot deltakernes nåsituasjon og forventninger til arbeidet. Det er viktig å sette i gang refleksjonsprosesser, slik at hver enkelt blir motivert til å være aktive og deltakende i utviklingsprosessen. Louise Stoll har utviklet en kube bestående av syv sentrale dimensjoner i PLF. IMTEC bruker ofte denne kuben som utgangspunkt for å igangsette refleksjoner. PLF bygger på ideen om at flere hoder tenker bedre enn ett. Vi deler våre erfaringer med hverandre, reflekterer sammen og finner forbedringer sammen. Vi bruker gjerne IGP-metodikk, som inviterer den enkelte til å reflektere først, deretter samtale i en gruppe, før diskusjonen åpnes i plenum. 

 

OPPGAVE: KUBE MED 7 SENTRALE DIMENSJONER I PLF:

 

kubene_2.PNG#asset:2134

        

REFLEKSJONSSPØRSMÅL:

For å utvikle effektive team, er det viktig å prioritere relasjonsutvikling på arbeidsplassen. Det kan være en god idè å la personalet reflektere sammen om hvordan PLF fungerer på deres skole.

Refleksjonsspørsmål:

  • Hvor inkluderende er det profesjonelle læringsfellesskapet du er en del av?
  • Mener du elever, foreldre, skoleeier og politikere burde være aktive medlemmer i det profesjonelle læringsfellesskapet? Hvorfor/ hvorfor ikke?
  • Hvilken innflytelse har PLF ved din skole? I forhold til hvem? Hvordan vet du det?

 

 

VURDERING FOR PROFESJONSUTVIKLING, ET PRAKSISEKSEMPEL FRA NASJONALT ARBEID MED PLF:

PLF har hatt økende fokus i Norge siste årene. Utdanningsdirektoratet inviterte ti pilotskoler i prosjektet «Vurdering for profesjonsutvikling» i perioden 2015-2017.               Mål med prosjektet:

  • Gjennom bevisstgjøring, refleksjon, erfaringsdeling og dialog mellom kolleger i et lærende fellesskap, vil lærere systematisk utforske og videreutvikle egen undervisningspraksis og dermed også legge bedre til rette for elevens læring, danning og utvikling.

 

De ti deltakerskolene fikk i oppdrag å innhente informasjon fra følgende elementer:

  • Elevenes tilbakemeldinger på læringssituasjonen (elevsamtaler, skjema)
  • Kollegaobservasjon og tilbakemelding
  • Ledelsens oppfølging, skolevandring og medarbeidersamtaler (individuelle utviklingsmål, observasjon og tilbakemelding, samtaler med trinn)

     

Overordnet mål i det nasjonale prosjektet var å styrke den generelle tilbakemeldingskulturen i skolen og å utvikle skolen som lærende organisasjon. Forskning viser at skoler med et godt fungerende profesjonsfellesskap ser ut til å ha bedre forutsetninger for å skape en god opplæring for elevene enn skoler der lærerne arbeider mer individuelt. Louis and Marks (1998) fant i sin forskning at elever oppnådde bedre resultater i skoler med positive læringsfellesskap. Ved å systematisk arbeide for å gi elevene de beste læringsmulighetene som er mulig innenfor skolens rammer, utvikler man samtidig en tilbakemeldingskultur som fremmer et positivt læringsfellesskap.

I skolenes utviklingsarbeid er det viktig å sette av tid til pedagogisk refleksjonsarbeid, å ha en mal for arbeid med refleksjon og aksjon. Det er viktig å enes om formålet med opplæringen, det å ha en felles visjon som er basert på felles verdier og som nedtegnes som felles mål i skolens pedagogiske plattform. Når man enes om felles retning, er det enklere å lykkes i en kultur som preges av refleksjon og aksjon. I ledelse av PLF kan det være hensiktsmessig å prioritere fokus på samarbeidende team i en kontinuerlig utviklingsprosess gjennom utvikling av lærerkapasitet, utvikling av lederkapasitet og utvikling av profesjonelle læringsfellesskap. Grunnpilarene i PLF er:

  • Samarbeidende team
  • Lærernes kapasitet
  • Ledernes kapasitet
  • Profesjonsutvikling  

   

HVORDAN LEGGE TIL RETTE FOR PLF-PRAKSIS? 

Sett av utviklingstid til å drøfte problemstillinger:

  • Erfaringsutveksling rundt pedagogisk praksis
  • Refleksjon rundt pedagogiske forskningsteorier
  • Drøfting av problemstillinger fra hverdagen
  • Utvikling av felles materiell, metoder og planer
  • Analyse av praksis i lys av teori

     

Refleksjoner du kan gjøre deg som leder:

  • Hvilken lederpraksis er allerede i mitt lederrepertoar?
  • Hvordan vil jeg velge å praktisere som PLF-leder?

 

McLaughlin og Talbert (2006) hevder at PLF i skolen har tre funksjoner som er gjensidig avhengig av hverandre. Profesjonelle fellesskap utvikler felles visjon, språk og standarder for praksis og læringsutbytte. Det betyr at lærere utvikler felles praksis og tar felles ansvar. De forsker i egen praksis ved å stille kritiske spørsmål, utfordre status quo og på den måte bygge og forvalte en økende kollektiv kunnskap. PLF bidrar til å utvikle lærernes egen og skolens kunnskapskultur som er med på å styre normer for praksis.

 

KOLLEKTIV KAPASITET

Fullan (2014) hevder at hans sentrale konklusjon for kvalitetssikring av lærerprofesjonen er:

  • Moralske formal (høye forventninger til alle)
  • Individuell inntreden (hver eneste lærer)
  • Individuell kapasitetsutvikling (hver eneste lærer)
  • Kollektiv kapasitetsutvikling (hver eneste skole, skoledistrikt og regjering)

 

Vi må samles og dra i samme retning.  Kollektiv kapasitet er et resultat av at hele kulturgrupper i skolesystemet forbedres – det gjelder skolekultur, skoledistriktskultur og regjeringskultur. Den største kollektive kapasiteten, og den som til syvende og sist teller, er den som oppstår når disse gruppene forbedrer seg i fellesskap - eller om du vil: kollektiv samarbeidskapasitet. Kollektiv kapasitet fremmer et mye høyere nivå av følelsesmessig engasjement og fagkunnskap enn det individuell kapasitet noensinne vil klare. (Fullan, 2014).

Det er viktig at du som leder legger rammene til rette for kontinuerlige lærings- og utviklingsprosesser, der refleksjon og aksjon er viktige ingredienser i de lærende møtene, og at du husker å feire hva dere lykkes med på veien. (OPC 2009, Leading student achievement series). IMTEC tilbyr å være din følgesvenn, mentor og kartleser i rammeverket LED SKOLE. Vi ønsker å ta del i det profesjonelle læringsfellesskapet med mål om at du som leder skal utvikle deg som læringsleder og bygge profesjonelle læringsfellesskap på din skole/ i din kommune/ i din fylkeskommune.

 

Fagansvarlig:

Koordinator/ prosjektleder for IMTEC LED SKOLE: Ragnhild Skodje, seniorrådgiver.

Hvis du ønsker mer informasjon om hvordan vi kan bistå med lederutvikling gjennom LED SKOLE plattform og verktøykasse, ta kontakt:

  ragnhild.jpg#asset:2127

ragnhild@imtec.org eller mobil +47 97981510

Del artikkel: